Valg av organisasjonsform

1. Innledning
Valget av organisasjonsform vil påvirke hvilke muligheter og begrensninger som gjelder for den aktuelle virksomheten. Beslutningen krever derfor innsikt i det selskapsrettslige lovverket. Det må vurderes hvilken organisasjonsform som vil være mest lønnsomt for virksomheten på sikt. I det følgende vil det gjøres rede for selskapsformene ansvarlig selskap (pkt 2), aksjesekslap (pkt. 3) og allmennaksjeselskap (pkt. 4).

2. Ansvarlig selskap (ANS)

2.1 Definisjon av ansvarlig selskap
Selskapsloven (sel) av 21.juni 1983 regulerer organisasjonsformene selskap. Loven definerer et selskap som en «økonomisk virksomhet» utøvet av to eller flere deltakere for «felles regning og risiko». Videre er det er vilkår at minst en av deltakerne har et «ubegrenset, personlig ansvar» for virksomhetenes samlete forpliktelser, jf sel § 1-1 først ledd.

Selskap omfatter dermed kun «økonomisk virksomhet». Dette innebærer at virksomhet som ikke er økonomisk motivert faller utenfor lovens virkeområde. I rettspraksis har dette vilkåret blitt ansett oppfylt i de tilfellene hvor «virksomheten objektivt sett kan være egnet til å innbringe økonomisk overskudd», jf rt-1985-319.

Videre kommer loven bare til anvendelse for virksomheten som er utøvet av to eller flere deltakere for «felles regning og risiko». I dette ligger at deltakerne i selskapet har lik rett til andel i overskuddet og er forpliktet til å stå ansvarlig for tapet.

Det er også et vilkår at minst en av deltakerne har et «ubegrenset, personlig ansvar» for virksomhetens forpliktelser. Dette innebærer at minst en av deltakeren må hefte for selskapets forpliktelser med hele sin personlige formue. Dersom kreditorer ikke kan få dekning for sine krav hos selskapet vil de stå kunne gå på deltakeren som har et ubegrenset ansvar.

Ansvarlig selskap er definert i selskapsloven § 1-2 bokstav b. Selskapsformen er definert som et «selskap» hvor deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser «udelt eller for delt». Dette innebærer at foruten vilkårene for selskap, som er gjort rede for over, kreves det at alle deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar. Deltakerne står imidlertid fritt til å bestemme om ansvaret skal være udelt eller delt. Dette innebærer at deltakeren kan bestemme hvorvidt de skal hefte solidarisk eller proratarisk seg i mellom for selskapsforpliktelsene.

2.2 Ubegrenset ansvar
Ansvarlig selskap kjennetegnes med det ubegrensede, personlige ansvaret. Dette innebærer at dersom selskapet skulle gå konkurs vil kreditorene kunne rette sine krav mot deltakeren personlig. Deltakeren hefter dermed med hele sin personlige formue. Dekningsloven oppstiller imidlertid enkelte begrensninger for hva kreditor kan ta beslag i. Disse reglene er ment å verne skylderen.

2.3 Ikke krav til egenkapital
For ansvarlig selskap er det ingen krav om at selskapet må ha egenkapital. Dette er begrunnet med det ubegrensede, personlige ansvaret. Kreditorene blir ansett for å være tilstrekkelig beskyttet ved at de kan rette sine krav mot deltakerne personlig. Det anses derfor ikke nødvendig med regler som begrenser selskapets rådighet over formuen.

3. Aksjeselskap (AS)

3.1 Definisjon av aksjeselskap
Aksjeselskap er definert i aksjeselskapsloven § 1 som «ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser». Dette innebærer at kreditorene kun kan ta beslag i selskapets formuesgoder. Dersom kreditor ikke får dekket sine krav vil han ikke ha muligheten til å rette kravet sitt mot den enkelte aksjeeier.

Det følger imidlertid videre av bestemmelsen at dette gjelder så langt «ikke noe annet er fastsatt i lov». Bestemmelsen henviser til statsforetak etter Lov om statsforetak av 30. August 1991 og for finansforetak organisert som aksjeselskap etter Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) av 10. April 2015. Disse selskapsformene omfattes reguleres dermed av aksjeselskapsloven til tross for at de ikke faller inn under definisjonen som «ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser».

Uten for aksjeselskapslovens virkeområde faller «allmennaksjeselskaper», «selskaper som ikke har økonomisk formål med mindre selskapet i stiftelsesgrunnlaget er betegnes som aksjeselskap» og for «samvirkeforetak». Allmennsakseselskap avgrenses mot aksjeselskap ved at selskapet «betegnes som allmennsakseselskap» i vedtektene og at det er «registret som allmennaksjeselskap i Foretaksregisteret», asal § 1-1. Samvirkeforetak skiller seg fra aksjeselskap ved at avkastningen blir «fordelt mellom medlemmane på grunnlag av deira andel i omsetninga med samanslutninga», jf samvirkelova § 1, i motsetning til aksjeselskap hvor avkastningen blir fordelt etter eierandel.

3.2 Begrenset ansvar
Aksjeselskap kjennetegnes med det begrensede personlige ansvaret. Dette innebærer at dersom selskapet skulle gå konkurs, vil kreditorene være begrenset til å rette sine krav mot aksjeselskapet. Deltakerne er dermed fritatt fra å hefte med sin personlige formue.

3.3 Krav til aksjekapital og egenkapital
For aksjeselskap gjelder det et krav om at selskapet må ha minst 30 000 kroner i aksjekapital, jf asl § 3-1. Dette kravet er begrunnet med det begrensede personlige ansvaret. Kreditorene skal kunne ha en reserve som de kan ta beslag. Videre oppstiller loven regler om bunden egenkapital. Den innskutte aksjekapitalen utgjør, sammen med den opptjente egenkapitalen, selskapets bundne egenkapital. Dette er midler som selskapet ikke kan råde fritt over. Det er bare midler som overstiger den bundne egenkapitalen, den frie egenkapital, som selskapet står fritt til å råde over.

Videre stiller lovgivningen ytterligere et krav om at selskapet til enhver tid skal ha en «egenkapital og en likviditet som er forsvarlig», jf § 3-4. Dette innebærer at det må foretas en fortløpende vurdering ut ifra risikoen og virksomhetens art. Dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig er styret i aksjeselskapet pålagt handleplikt etter § 3-5.

Disse reguleringene er ment å beskytte kreditors interesser. Kreditor vil ikke kunne rette sine mot deltakerne personlig. Det er derfor nødvendig med regler som begrenser selskapets rådighet over formuen kreditor kan ta beslag i.

4. Allmennaksjeselskap

4.1 Definisjon av allmennaksjeselskap
Allmennaksjeselskap er definert i Lov om allmennaksjeselskaper 13. Juni 1997 som ethvert selskap hvor «ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser». Dette er den samme definisjonen som gjelder for aksjeselskap etter aksjeselskapsloven og innebærer at kreditorene kun kan ta beslag i selskapets formuesgoder. Dersom kreditor ikke får dekket sine krav vil han ikke ha muligheten til å rette kravet sitt mot den enkelte aksjeeier.

Allmennsakseselskap avgrenses seg fra aksjeselskap ved det oppstilles ytterligere krav om at selskapet må «betegnes som allmennsakseselskap» i vedtektene og at det er «registret som allmennaksjeselskap i Foretaksregisteret», asal § 1-1. Dersom disse tilleggsvilkårene ikke er oppfylt vil selskapet være ett aksjeselskap og reguleres etter aksjeselskapsloven.

4.2 Karakteristiske trekk ved allmennaksjeselskap
Mens det for aksjeselskap bare er aksjeeierne eller navngitte personer som kan tilbys å tegne nye aksjer er dette ved allmennaksjeselskap åpent for allmennheten, asl § 10-1 første ledd 3. pkt. Muligheten til å innhente egenkapital fra markedet er dermed forbehold allmennaksjeselskap.

Videre er det kun allmennaksjeselskap som kan børsnotere aksjer. Aksjeselskap vil ikke ha denne muligheten, jf børsforskriften § 4.

4.3 Begrenset ansvar
Allmennaksjeselskap kjennetegnes med det begrensede personlige ansvaret. Dette innebærer at dersom selskapet skulle gå konkurs, vil kreditorene være begrenset til å rette sine krav mot aksjeselskapet. Deltakerne er dermed fritatt fra å hefte med sin personlige formue.

4.4 Krav til aksjekapital og egenkapital
For allmennaksjeselskap gjelder det et krav om at selskapet må ha minst en million kroner i aksjekapital, jf asal § 3-1. Dette kravet er begrunnet med det begrensede personlige ansvaret. Kreditorene skal kunne ha en reserve som de kan ta beslag. Videre oppstiller loven regler om bunden egenkapital. Den innskutte aksjekapitalen utgjør, sammen med den opptjente egenkapitalen, selskapets bundne egenkapital. Dette er midler som selskapet ikke kan råde fritt over. Det er bare midler som overstiger den bundne egenkapitalen, den frie egenkapital, som selskapet står fritt til å råde over.

Videre stiller lovgivningen ytterligere et krav om at selskapet til enhver tid skal ha en «egenkapital og en likviditet som er forsvarlig», jf asal § 3-4. Dette innebærer at det må foretas en fortløpende vurdering ut ifra risikoen og virksomhetens art. Dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig er styret i aksjeselskapet pålagt handleplikt etter § 3-5.

Disse reguleringene er ment å beskytte kreditors interesser. Kreditor vil ikke kunne rette sine mot deltakerne personlig. Det er derfor nødvendig med regler som begrenser selskapets rådighet over formuen kreditor kan ta beslag i.

Studenter ved de juridiske fakultetene i Oslo og Tromsø har laget en ny tjeneste med lovkommentarer av mange av de formelle lovene i Norge, du finner disse ved å trykke her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *