Kravet til forsvarlig egenkapital i aksjeselskap

Kravet til forsvarlig egenkapital i aksjeselskap/allmennsakseselskap

1. Innledning
For aksjeselskap og allmennaksjeselskap gjelder et krav om aksjekapital, jf asl § 3-1 og asal § § 3-1. Videre stilles det ytterligere krav om at styret i aksjeselskapet til en hver tid skal sørge for at selskapets egenkapitalen er «forsvarlig», jf asl/asal § 3-4. I det følgende vil det redegjøres for innholdet av forsvarlighetskravet og de retningslinjer som gjelder for styrets vurdering av forsvarlig egenkapital i aksjeselskaper.

2. Formålet med forsvarlighetskravet
Forsvarlighetskravets formål er å sørge for at selskapet til enhver tid vurderer sine muligheter for å dekke kreditorers krav. På denne måten sikres kreditors interesse ved at selskapet ikke skal kunne opptre risikabelt økonomisk. Bestemmelsen fungerer også som en påminnelse til selskapet om å holde orden i økonomien.

3. Tidspunktet for forsvarlighetsvurderingen
Bestemmelsen gir uttrykk for at kravet gjelder «til enhver tid». Dette må forstås slik at det forløpene skal foretas en vurdering av selskapets økonomi. Likevel må selskapets virksomhet være av betydning for de krav som stilles til vurderingens hyppighet. Er det et selskap av høy økonomisk risiko må det antas å stilles strengere krav til forsvarlighetsvurderingens omfang enn et selskap som driver med lav økonomisk risiko.

4.Forholdet mellom forsvarlig egenkapital og den bundne egenkapital
Lovgivningens krav om at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital som er «forsvarlig» kommer i tillegg til lovgivningens krav om at selskapet må ha en egenkapital som er bundet. Dette innebærer at selskapets frie rådighet over selskapsformuen i praksis vil påvirkes av forsvarlighetskravet. Selskapet står bare fritt til å råde over den delen av formuen som overskrider den bundne egenkapitalen og som oppfyller kravet til forsvarlig egenkapital. Forsvarlighetskravet vil dermed i realiteten sette den øvre grensen for selskapets frie rådighet over selkapsformuen.

5. Forsvarlighetsvurderingen
Forsvarlighetskravet er en rettslig standard og har dermed ingen absolutt størrelse. Det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet ut ifra selskapets risiko og omfang. Det sentrale vurderingstemaet er hvorvidt det fare for at kreditor ikke får dekning for sine krav.

Den konkrete vurderingen skal skje ut ifra selskapets faktiske verdier. Det er dermed de reelle verdiene av selskapets eiendeler som skal legges til grunn ikke den balanseførte.

En sentral dom på området er HR-2016-1440-A Håheller. Saken gjaldt et ektepar som overdro en leiekontrakt med betydelige økonomiske forpliktelser til et selskap de selv hadde stiftet. Etter en vurdering kom høyesterett til at selskapet «ikke oppfylte kravene til egenkapital etter aksjeloven § 3- 4, og … heller ikke kunne ha noen rimelig forventning om å oppnå̊ dette innen overskuelig framtid». Det kan utledes av dommen at det i forsvarlighetsvurderingen både skal vektlegges situasjonen slik den fremstår i dag og slik det er rimelig å forvente at den utarter seg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *