Allmennaksjeselskap

1. Definisjon av allmennaksjeselskap
Allmennaksjeselskap er definert i Lov om allmennaksjeselskaper 13. Juni 1997 som ethvert selskap hvor «ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser». Dette er den samme definisjonen som gjelder for aksjeselskap etter aksjeselskapsloven og innebærer at kreditorene kun kan ta beslag i selskapets formuesgoder. Dersom kreditor ikke får dekket sine krav vil han ikke ha muligheten til å rette kravet sitt mot den enkelte aksjeeier.

Allmennsakseselskap avgrenses seg fra aksjeselskap ved det oppstilles ytterligere krav om at selskapet må «betegnes som allmennsakseselskap» i vedtektene og at det er «registret som allmennaksjeselskap i Foretaksregisteret», asal § 1-1. Dersom disse tilleggsvilkårene ikke er oppfylt vil selskapet være ett aksjeselskap og reguleres etter aksjeselskapsloven.

2. Karakteristiske trekk ved allmennaksjeselskap
Mens det for aksjeselskap bare er aksjeeierne eller navngitte personer som kan tilbys å tegne nye aksjer er dette ved allmennaksjeselskap åpent for allmennheten, asl § 10-1 første ledd 3. pkt. Muligheten til å innhente egenkapital fra markedet er dermed forbehold allmennaksjeselskap.

Videre er det kun allmennaksjeselskap som kan børsnotere aksjer. Aksjeselskap vil ikke ha denne muligheten, jf børsforskriften § 4.

3. Begrenset ansvar
Allmennaksjeselskap kjennetegnes med det begrensede personlige ansvaret. Dette innebærer at dersom selskapet skulle gå konkurs, vil kreditorene være begrenset til å rette sine krav mot aksjeselskapet. Deltakerne er dermed fritatt fra å hefte med sin personlige formue.

4. Krav til aksjekapital og egenkapital
For allmennaksjeselskap gjelder det et krav om at selskapet må ha minst en million kroner i aksjekapital, jf asal § 3-1. Dette kravet er begrunnet med det begrensede personlige ansvaret. Kreditorene skal kunne ha en reserve som de kan ta beslag. Videre oppstiller loven regler om bunden egenkapital. Den innskutte aksjekapitalen utgjør, sammen med den opptjente egenkapitalen, selskapets bundne egenkapital. Dette er midler som selskapet ikke kan råde fritt over. Det er bare midler som overstiger den bundne egenkapitalen, den frie egenkapital, som selskapet står fritt til å råde over.

Videre stiller lovgivningen ytterligere et krav om at selskapet til enhver tid skal ha en «egenkapital og en likviditet som er forsvarlig», jf asal § 3-4. Dette innebærer at det må foretas en fortløpende vurdering ut ifra risikoen og virksomhetens art. Dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig er styret i aksjeselskapet pålagt handleplikt etter § 3-5.

Disse reguleringene er ment å beskytte kreditors interesser. Kreditor vil ikke kunne rette sine mot deltakerne personlig. Det er derfor nødvendig med regler som begrenser selskapets rådighet over formuen kreditor kan ta beslag i.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *