Aksjeselskap (AS)

Aksjeselskap (AS)

1. Definisjon av aksjeselskap
Aksjeselskap er definert i aksjeselskapsloven § 1 som «ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser». Dette innebærer at kreditorene kun kan ta beslag i selskapets formuesgoder. Dersom kreditor ikke får dekket sine krav vil han ikke ha muligheten til å rette kravet sitt mot den enkelte aksjeeier.

Det følger imidlertid videre av bestemmelsen at dette gjelder så langt «ikke noe annet er fastsatt i lov». Bestemmelsen henviser til statsforetak etter Lov om statsforetak av 30. August 1991 og for finansforetak organisert som aksjeselskap etter Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) av 10. April 2015. Disse selskapsformene omfattes reguleres dermed av aksjeselskapsloven til tross for at de ikke faller inn under definisjonen som «ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser».

Uten for aksjeselskapslovens virkeområde faller «allmennaksjeselskaper», «selskaper som ikke har økonomisk formål med mindre selskapet i stiftelsesgrunnlaget er betegnes som aksjeselskap» og for «samvirkeforetak». Allmennsakseselskap avgrenses mot aksjeselskap ved at selskapet «betegnes som allmennsakseselskap» i vedtektene og at det er «registret som allmennaksjeselskap i Foretaksregisteret», asal § 1-1. Samvirkeforetak skiller seg fra aksjeselskap ved at avkastningen blir «fordelt mellom medlemmane på grunnlag av deira andel i omsetninga med samanslutninga», jf samvirkelova § 1, i motsetning til aksjeselskap hvor avkastningen blir fordelt etter eierandel.

2. Begrenset ansvar
Aksjeselskap kjennetegnes med det begrensede personlige ansvaret. Dette innebærer at dersom selskapet skulle gå konkurs, vil kreditorene være begrenset til å rette sine krav mot aksjeselskapet. Deltakerne er dermed fritatt fra å hefte med sin personlige formue.

3. Krav til aksjekapital og egenkapital
For aksjeselskap gjelder det et krav om at selskapet må ha minst 30 000 kroner i aksjekapital, jf asl § 3-1. Dette kravet er begrunnet med det begrensede personlige ansvaret. Kreditorene skal kunne ha en reserve som de kan ta beslag. Videre oppstiller loven regler om bunden egenkapital. Den innskutte aksjekapitalen utgjør, sammen med den opptjente egenkapitalen, selskapets bundne egenkapital. Dette er midler som selskapet ikke kan råde fritt over. Det er bare midler som overstiger den bundne egenkapitalen, den frie egenkapital, som selskapet står fritt til å råde over.

Videre stiller lovgivningen ytterligere et krav om at selskapet til enhver tid skal ha en «egenkapital og en likviditet som er forsvarlig», jf § 3-4. Dette innebærer at det må foretas en fortløpende vurdering ut ifra risikoen og virksomhetens art. Dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig er styret i aksjeselskapet pålagt handleplikt etter § 3-5.

Disse reguleringene er ment å beskytte kreditors interesser. Kreditor vil ikke kunne rette sine mot deltakerne personlig. Det er derfor nødvendig med regler som begrenser selskapets rådighet over formuen kreditor kan ta beslag i.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *